All posts filed under: Frokost

Allergivennlige rislapper

Retromat? Så absolutt! Men retromat kan helt klart lages allergivennlig.   Begynn med å koke grøt etter anvisning på pakken. Melkeallergikere kan også spise grøt, bare husk å velge f.eks. soya- eller rismelk. Jeg bruker kun rester etter grøtmiddagen til å lage rislapper – jeg er ikke så gal at jeg koker grøt bare for rislappenes skyld. Når grøtmiddagen er fortært og restene er blitt kalde kan man lage deilige rislapper. Til ca 11 rislapper trenger du: 350 gr ferdig grøt 3,5 dl melk 140 gr hvetemel Smør eller margarin for å steke i. Rør sammen grøt og melk, rør så inn hvetemelet. Når røra er blitt jevn (med riskorn i selvsagt) steker du de i ei varm panne med smør i. Personlig liker jeg rislappene best sammen med frukt eller bær, hjemmelaget syltetøy er også veldig godt.

Pannekaker uten melk og egg

Ja, pannekaker kan lages uten melk og egg! Jeg får alltid spørsmål om hva jeg bruker i stede for egg, som oftest svarer jeg «ingenting». Hvis mat uten egg skal bli vellykket handler det mye om blandingsforhold – kjemi om man vil. F.eks. har jeg erfart at man kan ikke lage pannekakene så veldig grove når man lager de uten egg, men litt grovmel går. I tillegg til å droppe eggene bruker jeg soyamelk, mulig man også bruke rismelk, men jeg har ingen erfaring med det. Til 5 pannekaker trenger du: 140 gr hvetemel 40 gr sammal hvete e.l. 1 ts bakepulver 1 ss sukker 40 gr margarin/smør Ca 5 dl melk Litt kardemomme Smør og margarin inneholder melk, mens noen typer margarin er uten både soya og melk, f.eks. blå Soft eller blå Melange. Smelt margarin og la den kjøle seg ned. Ha alle de tørre ingridiensene i en bolle. Tilsett melk og flytende margarin/smør litt etter litt. Pass på at den blir helt jevn. Røra skal ikke være så veldig tykk, den tykner …

Mix and match

Selvsagt kan cupcakesoppskrifter bruker til kaker og motsatt. Og hvem har sagt at bunnen i ei kake må bare ha en smak? Da vi feiret tre års bryllupsdag i sommer valgte jeg like godt å kombinere tre oppskrifter jeg liker godt. Vaniljecupcakes – en klassiker fra dag en her i huset. Sjokoladecupcakes, den enkleste oppskriften i verden. Kremet bringebærfrosting – en av mine nye sommerfavoritter. I tillegg hadde jeg litt ekstra bringebærcoulis mellom lagene og på toppen for mer smak. Som dere ser bakte jeg det som kake. Cupcakesoppskrifter egner seg som ofte som kakeoppskrifter og motsatt, men ikke alltid. Jeg orket ikke stå i evigheter å pynte kaka, men sprøytet den i full fart. Av og til er det herlig at alt ikke skal være så perfekt, gjennomtenkt og elegangt. Denne kaka ble mer uformell – slik vi i grunn er. Prøv deg frem og lek med farger og smak, det er ukas tips!

Kremet bringebærfrosting

Mild, men smaksrik frosting – perfekt for sommerens kaker og cupcakes. Dette er min favoritt denne sommeren! Du trenger: 300 gr melis 40 gr smør 100 gr kremost 2-3 ss bringebærcoulis Start med å lage bringebærcoulis. Sikt melis i be bolle. Visp sammen smør og melis. Ha deretter kald kremost opp i blandingen. Visp godt. Ha bringebærcoulis opp i blandingen og visp videre. ta litt etter litt til du får en fin konsistens. Blandingen skal bli fløyelsmyk og luftig. Frostingen er klar til bruk. Du kan oppbevare ferdig frosting i kjøleskapet i inntil tre dager. Ta den ut av kjøleskapet litt før du skal bruke den, visp den opp og dekorer.

Rabarbrasyltetøy

Herlig syrlig og søtt som holder seg helt til vinteren, eller bare nytes med det samme. Det finnes vel ikke noe bedre å ha på brødskiva, fylle kaker med, eller bruke i cupcakes enn hjemmelaget syltetøy? Du trenger: Ca 800 gr rabarbra 1,5 dl vann Ca 30 gr Certo syltepulver Ca 250 gr sukker Skrell og del rabarbraen i staver på 1-3 cm. Ha vann og rabarbra i en kaserolle på svak varme. Gi rabarbraen tid til å safte seg, skru deretter opp slik at den begynner å koke. Tilsett sukker og syltepulver, rør godt. Smak til med evt. mer sukker. Ha det varme syltetøyet over på varme glass, ikke søl på kantene, skru på lokket og sett glasset opp ned. Avkjøl. Oppbevar glassene mørkt og kaldt. Årsaken til at glassene skal være varme er for å unngå at de sprekker. Samtidig er dette med på å hjelpe til slik at glassene blir tette.